«På forhånd var det meldt om en sosial tur, men …» – Haslum

«På forhånd var det meldt om en sosial tur, men …»

Reisebrev fra Beitostølen: Haslum ILs 1. divisjonsgutter og Haslum Håndballklubbs a-lag dro samlet til Beitostølen i helga. PS. Reisebrevet er skrevet med en humoristisk vri.

På forhånd var det meldt om en sosial tur – men mange av spillerne var nok i tvil om det var det som var planen da kursen ble satt mot Beitostølen fredag formiddag.

Haslum-trenerne Sten Stockfleth og Erlend Mamelund inviterte til bakkeløp opp skibakken i sentrum, og slitne oppkjøringskropper ble enda mer sliten.

Forøvrig kan det meldes om at Haslums fysioterapeut, Andreas Ranvik, holdt tempoet overraskende lenge. Ranvik la seg i tet og ble der de to første rundene. Men det var før melkesyra meldte sin ankomst på runde tre … Trenger vel ikke skrive så mye mer om det.

Den selvutnevnte fjellgeita Anders Røe fikk det også tøft opp bakken, men kom alltid som en av de første. Godt at Haslum-kapteinen holder ord i alle fall …

Magnus Søndenå har hatt to knalluker for det norske håndballandslaget, men på Beitostølen var det tilbake til normalen.

Et vitne sier han overhørte Søndenå på følgende: – Trenger jeg å være her? 

Vitnet forteller at utsagnet ble uttalt halvveis i bakkeløpinga. Men, heldigvis har ikke primadonna-nykkene tatt overhånd for Søndenå, som ellers er en jordnær og flott fyr. Kanskje det bare var løpingen som tærte litt for mye på kroppen

NB. Mange lurte fredag kveld fortsatt på om Trond Tjemsland og Dominic Grimstad sto fast i bakken. Førstnevnte kunne man se, på runde to av fem, gå opp bakken med et godt hoftefeste.

Og da alle trodde at dett var dett – kom den ikke så overraskende beskjeden, tatt i betraktning av hva «den sosiale turen» startet med:

Erlend Mamelund hadde noe snacks på lager. Noe fysisk snacks. 

Og for å si det pent, og uten å legge for mye i det: Det var ikke så mange som var så begeistret for det.

Lørdag var det forvirring fra start til slutt hos Røe. Først var han overbevist om at oppmøte til fjellturen var klokken 09.30 og ikke 10.00.

Etter å ha blitt overbevist om at oppmøtet faktisk var 10.00 og ikke 09.30, kunne turen opp til Bitihorn, 1600 moh., starte.

Erlend Mamelund tok kommandoen og la seg i front hele veien.

Flere og flere datt av tempoet til assistenttreneren etter hvert – og Mamelund var kynisk. Noen pauser ble det, men med en gang troppene var samlet igjen, startet han å gå oppover det bratte fjellet igjen.

Ingen pause for de bakerste, altså. 

Hovedtrener Sten Stockfleth og Vegard Tennfjord dannet gruppen som lå bakerst. Og de var ikke så begeistret for Mamelunds korte pauser underveis. He-he.

På toppen av Bitihorn holdt Dominic Grimstad på å fryse seg i hjel. «Æ e så j***** kald …», ble det ropt flere ganger fra bodøværingen.

Verdt å merke seg er at Grimstad selv sa det ikke var vits i å kle på seg jakke på toppturen, siden det var så fint vær.

Han hadde lest værmeldingen, og den kunne melde om strålende sol, sa han – men kanskje han ikke hadde lest at det blåste kraftig på toppen?

Heldigvis fikk kraftpluggen lånt seg ei jakke, og han kom seg heldigvis ned fra toppen uten frostskader.

Og tilbake til Røe, da. Kapteinen som overbeviste alle før start at dette var tingen han var best i. Men, det så ganske tungt ut for ham opp fjellet der han gikk. Var litt sliten mot toppen og ned igjen, han …   

Noen tok utradisjonelle metoder til verks for å komme seg ned igjen, deriblant Jon Reistad. Med en gang det var litt snø i sikte, stupte Reistad og hans gjeng ned fjellskrenten. Mange tror at det var en unnskyldning for ikke å gå ned – fordi beina var for sliten.

Uansett; takk og pris for at alle kom seg helskinnet ned igjen. Uten noen skader.

Men, lørdagen var ikke helt over enda.

For Mamelund og Stockfleth inviterte til olabil-kjøring på Beitostølen skianlegg.

Fysioterapeut Ranvik, som var så god opp bakkeløpet på fredag, tikket inn på over minuttet første runde.

Stort sett alle trodde at Trond Tjemsland skulle være best ned olabil-banen, men det var en annen som stakk av med den raskeste tiden: Erlend Mamelund tikket inn på 43 sekunder.

Etter endt olabil-kjøring inviterte trenerteamet til middag på assistentens hytte. Tommy Skjønnhaug, sportslig leder i Haslum IL, disket opp med hjemmekvernede hamburgere til alle sammen.

Men, det var ikke han som sto for grillinga – det gjorde verten selv.

Og når burgerne var fortært, var det klart for quiz. Og for å bare vise nivået på quizen:

Én Haslum IL-spiller mente Norge grenser til bare ett land (!) … (Vi velger å anonymisere personen i tråd med Vær Varsom-plakaten.)

PS. Anders Røe, Dominic Grimstad og Sander Andreassen var også på det aktuelle laget.  Og den personen som avleverte svaret fikk kjørt seg – for å si det ganske, ganske pent.

Søndag bød på nye, tunge kropper. 

Styrkesirkel på en lekeplass i nærheten av overnattingsstedet sto på programmet. Ranvik styrte økta på cirka 45 minutter, og etter endt trening kunne spillerne sette kursen hjem igjen …

Litt stivere i kroppen enn når de ankom den sosiale turen.

Men heldigvis er alle vel hjemme igjen etter en hyggelig og vellykket tur!

PS. Reisebrevet er skrevet med en humoristisk vri.